Lysakerkretsen
Lysakerkretsen, også kalt Lysakerklikken, er en betegnelse som ble brukt om en gruppe intellektuelle, blant annet kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på Lysaker i årene rundt år 1900. Gruppen var kulturradikal, den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den mente var viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for å fremme et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.
Det var kritikerne av Lysakerkretsen som innførte krets- og klikkbetegnelsen. Dette var nedsettende betegnelser. Kritikerne mente Lysakerkretsen hadde en ubegrunnet maktposisjon i norsk kunstliv, og at de blant annet viste lite toleranse for andre kunstnere.
De tre mest sentrale i kretsen var vitenskapsmannen og polfareren Fridtjof Nansen, maleren Erik Werenskiold og kunstneren Gerhard Munthe, alle bosatt i Lysakerområdet. Til kretsen hørte også blant andre maleren Eilif Peterssen, språkmannen og folkloristen Moltke Moe, forfatteren og skolemannen Nordahl Rolfsen, kunsthistorikeren Andreas Aubert, professorene Ernst og Ossian Sars, sangeren Thorvald Lammers og redaktør Ola Thommessen i Verdens Gang (fra 1910 Tidens Tegn). Flere er omtalt i kildene nedenfor.
Mange av malerne hadde sin bakgrunn i kunstnerkolonien på Fleskum gård syd for Dælivannet, som Christian Skredsvig og hans kone, Maggie Plahte, samlet på Fleskum i 1986.
Kretsen sto i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som maleren og forfatteren Christian Krohg og forfatteren Nils Kjær.
Flere kunstnere og intellektuelle fra Lysakerkretsen fikk bygget seg villaer på Lagåsen ved Lysaker. Villaene var preget av tidens nasjonale begeistring og formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Flere av villaene ligger ennå her som minner fra dette miljøet. Se markørene på startsiden (det nestøverste kartet)
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112.
Kilder:
Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary
Stenseth, Bodil. (2000). En norsk elite, nasjonsbyggerne på Lysaker 1890−1940. Aschehoug